Valg av donor

En donor er en person som velger å gi noe fra sin egen kropp. Dette være seg blod, organer til transplantasjon, egg eller sæd for assistert befruktning. Når du ikke har en mann som du får barn med eller om mannen din ikke har sæd, må du ha en donor som gir fra seg sin sæd for at du skal kunne bli gravid. Har du ikke egne egg, må du ha en donor som gir fra seg sine egg som du benytter for å kunne bli gravid. Jeg har ikke benyttet meg av eggdonor, men kun sæddonor. Jeg har derfor ingen referanser for bruk og valg av eggdonor.

Det å velge donor kan gjøres på mange måter, men den mest vanlige måten er at du kjøper dette fra en sædbank eller fra klinikken du velger å få behandling hos. Klinikken du har valgt har som regel en sædbank som du kan velge strå fra (strå er det de kaller det i stedet for sæd fra mannen). En sæddonor er en mann som frivillig har valgt å gi fra seg sæd for å hjelpe par og enslige til å bli gravide. Hvis du velger fra klinikken har du som regel mindre mulighet for å velge ulike kriterier. Hvis du velger fra en sædbank uavhengig av en klinikk, vil du ha flere mulighet med tanke på valg av kriterier for sæddonoren.

Det finnes flere sædbanker, men de to som er mest kjent er European Sperm Bank og Cryos. Disse gir deg muligheter til å velge sæddonor ved å krysse av kriterier for farge på øyne, hår, lengde, vekt, nasjonalitet, rase, utdanning og mye mer. Du får også på de fleste se hvordan de så ut som baby. Du får ikke se hvordan de ser ut som voksen.

Jeg har valgt European Sperm Bank fordi jeg synes de tilbyr meg det beste. Jeg måtte kjøpe meg en bruker som koster kr. 1000,- for å få innblikk i deres donorer. Jeg synes det var riktig da det vil være kriterier for hvem som kan søke på donorer der inne. Jeg vil at det skal være profesjonelt. Når du må betale for å komme inn i basen, er det bare de som er brukere som får tilgang. 

Åpen eller lukket donor:

Når du skal velge donor kan du velge mellom åpen eller lukket donor.

En lukket donor er en donor som ønsker å være anonym og kan ikke kontaktes eller letes opp i ettertid. Da har du valgt at barnet ditt ikke kan lete etter den personen som er det etiske opphavet.

En åpen donor er en som har sagt seg villig til å kunne bli kontaktet etter at barnet har fylt 18 år. Donor selv kan ikke kontakte barnet eller deg, og du kan heller ikke kontakte ham. Det er kun barnet selv etter fylte 18 år som kan kontakte donoren.

Jeg hadde mange spørsmål før jeg klarte å bestemme meg for hva jeg skulle velge. Hva er mest riktig for meg, men jeg måtte også tenke på hva som kommer til å bli riktig for barnet mitt.

Jeg har valgt å gå for åpen donor. Jeg respekterer valget om å velge lukket donor fullt ut, så lenge det er godt gjennomtenkt. For meg var det viktig at barnet selv skal kunne velge om han/hun vil kontakte donoren for å få vite mer om sitt eget opphav. Det kan være en vanskelig beslutning for et barn å ta, men jeg kommer til å støtte han/hun fult ut uansett hvilket valg han/hun tar. Gode samtaler rundt dette mener jeg kan være viktig. 

Hvilket valg du tar er opp til deg selv. Du må kjenne på hva som er riktig for deg, og ditt kommende barn.