Storkemamma

Anne Berit Sørensen


Jeg er en enslig kvinne på 35 år og er født og oppvokst i Trondheim. På slutten av 2017 tok jeg et valg om at jeg ville bli mamma, og jeg skulle gjøre det alene. I Norge er ikke assistert befruktning for enslige tillatt som behandlingsform, så jeg bestemte meg for å reise til Danmark for å få hjelp. Lite viste jeg da beslutningen ble tatt at dette skulle bli min livs reise med opp og nedturer, tårer og fortvilelse, kjærlighet og forståelse, mestring og skuffelser og ikke minst opplevelsen av å møte mennesker som vil at akkurat jeg skal lykkes. Jeg har møtt så mange heiagjenger på min vei, og jeg har møtt mange dyktige fagpersoner som jeg så gjerne vil takke. Uten disse er det ikke menneskelig mulig å gjennomføre denne prosessen. Som du vil forså ved å lese de ulike siden på nettsiden min, så har jeg hatt noen hinder på veien. Heldig vis skal ikke alle gjennom hele den hinderløypen som jeg har måttet kjempet meg igjennom, men for noen av oss så er det den eneste veien for å lykkes.

Når jeg startet opp min prosess ble jeg veldig frustrert over at jeg ikke fant noe mer informasjon på nett. Det jeg fant av informasjon var praktisk informasjon på hjemmesiden til de klinikkene i utlandet som tilbyr assistert befruktning for enslige, men lite fant jeg informasjon fra andre som har vært gjennom samme prosess. Jeg kan også godt forså at mange ikke har valgt å være åpen, da det er en svært personlig prosess å gå gjennom. Jeg har valgt å være åpen for å gjøre dette til en mer «naturlig» måte å gjøre det på, men også for at jeg vil hjelpe de som kommer etter meg med de spørsmål og svar som jeg hadde når jeg var i startsfasen.

Derfor begynte jeg å skrive ned det meste allerede fra starten. Jeg skrev om alle de undersøkelsene jeg måtte gjennom, alle valgene jeg måtte ta, emosjonelle opplevelser som fører med seg, og litt om hva som gjorde at valget ble tatt. Etter hvert så ser jeg at jeg hadde skrevet ned det meste. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre med alle tekstene mine, men en ettermiddag var jeg på bokhandelen og så en bok som het; Mamma, er du ferdig å bæsje. Da tenkte jeg; finnes det en slik tittel, kan også jeg skrive bok. Så jeg sendte alle tekstene mine til Gyldendal forlag og spurte om vi kunne gjøre noe sammen. De roste tekstene mine og ville at jeg skulle gjøre noe med dem, men samtidig så mente de at målgruppen var for små til at akkurat de ville utgi en bok. De rådet meg til å lage en hjemmeside i stedet. Så.. Her er den 

Det jeg ønsket meg i startsfasen var en oversikt over alt jeg skulle gjennom, alt jeg måtte huske, hvilke valg jeg skulle ta og ikke minst det å gjøre meg litt mer forberedt på at dette var noe jeg skulle gjennom alene og hva det ville si. Derfor lager jeg denne guiden akkurat slik jeg hadde trengt den når jeg startet opp og var midt oppe i prosessen. Hvorfor må alle som velger å reise utenlands for å bi gravid finne opp «kruttet» på nytt når det er tusenvis som har gjort det før? Du møter på utfordringer du over hodet ikke hadde tenkt skulle skje. Dette vil jeg hjelpe dere som kommer etter meg med, slik at dere får mindre utfordringer enn det jeg hadde. For det fortjener du. Det hadde også jeg fortjent.

Jeg var svært heldig og ble kjent med ei dame som er noen år eldre enn meg, som har vært gjennom samme prosess, og det har vært ubeskrivelig viktig. Det finnes faktisk ikke ord for hvor viktig hun har vært. I den tiden du føler at ingen skjønner hva du er igjennom, skjønte hun alt, og det var godt. Men ikke alle er like heldige som jeg er. Ikke alle kjenner noen som har vært gjennom det samme, og ikke alle ønsker å være åpen og dele heller, noe jeg respekterer høyt.

Jeg tar for meg alt fra jeg startet prosessen med å tenke på at dette skulle jeg gjøre, og helt til barnet mitt ble lagt på brystet mitt ved fødsel. Vi vil tenke at det er først etter fødselen alt starter, men slik er det ikke. Det er litt av en prosess før du kommer dit, og den prosessen er tøffere enn noen kan tenke seg, og det er det nok ingen som kan sette seg inn i det uten å ha vært i den selv. En guide for hvordan man skal være mamma, alenemamma og alt det der, finnes det mange av fra før, men den her finnes ikke.

Jeg vil ikke si at vi i 2020 opplever mye motstand eller undrende spørsmål om det er etisk riktig å ta valget med å reise til utlandet for å bli gravid alene. Jeg sier ikke at det er rett for alle, men like vel opplever jeg heller ikke at valget som tas rundt dette fører med seg mye negativ holdninger. Jeg har en bestemor på 84 år som applauderer over valget mitt og synes det er et helt riktig valg. Jeg har ikke på de to årene jeg har vært i prosess opplevd kommentarer i negativ retning eller tilbakemelding på at det jeg gjør er galt. Jeg vet ikke om det er tiden vi lever i eller om det bare har blitt enklere å være menneske, men ser vi tilbake i tid så har det alltid vært alenemødre av ulike grunner. For min del er det riktigere å reise til utlandet for å få hjelp til med assistert befruktning, enn å dra på byen og bli gravid med en mann som ikke har samtykket med å få barn med meg. Dette med tanke på mannen jeg lurer, men også barnet som blir skapt av et slikt valg. Jeg tror også at aksepten fra omgivelsene er sterkere ved å reise til utlandet og gjøre det i riktige omgivelser enn om jeg hadde fortalt at faren til barnet mitt er en jeg møtte i en bar i Trondheim.

Nå skal ikke dette være en blekke om etikk og moral, men jeg syntes det var viktig å få med i et forord slik at jeg kan fortelle om mine opplevelser rundt tilbakemeldinger av det valget jeg har tatt.

Jeg håper at dette er en guide som du får bruk for og føler at du har fått den informasjonen du trenger før du starter på din reise mot å bli mamma med hjelp av assistert befruktning i utlandet. Det er nok ikke all informasjon som er relevant, men i hovedtrekk vil jeg tenke meg at du ser deg selv i mange av mine fortellinger og forklaringer, i hvert fall etter at du har kommet godt i gang med behandlingen.

God lesning!

Anne Berit :-) Storkemamma