Når alt starter

Jeg husker den dagen jeg startet prosessen. Jeg leste noe på nett, men fant ikke all verden av informasjon. Det jeg fant var hvilke gynekologer i Trondheim som hadde spesialisert seg på fertilitet, men fant også sider for klinikker i utlandet som tilbyr assistert befruktning for enslige kvinner. Det som finnes av lesestoff der er det praktiske, men lite om det som handler om deg selv, men heller ingen ting om Hva skjer nå? Hva gjør jeg nå? Hvordan fungerer det hele egentlig, mm.

Jeg skal skrive mer om det å velge hvilket land og hvilken klinikk litt senere, men det aller meste er ganske likt blant klinikkene med tanke på framgangsmåte og med hvilke prøver og undersøkelser du må ta. Dette leser du om under Om assistert befruktning i menyen. 

Jeg skal være så ærlig å si at før jeg startet med prosessen,  hadde jeg ikke vært til gynekolog. Ja, du leste riktig. I en alder av 33 år hadde ikke jeg vært til en slik undersøkelse. Når jeg fikk innkalling til undersøkelse for livmorhalskreft, kastet jeg bare brevet i søpla og fortrengte det. Tanken på å dra til gynekolog var helt forferdelig. Jeg turte rett og slett ikke. Men tro det eller ei, dette blir du vant til. Jeg fant en gynekolog som jeg følte meg trygg hos, og ikke minst en som jeg følte gjorde det han kunne for at jeg skulle lykkes. Jeg har ikke tellingen, men jeg har mere enn 30 besøk til gynekologen etter å ha startet prosessen. Da blir du godt vandt. Jeg velger heller gynekolog enn tannlegen for å si det sånn...